Det er den tida på året igjen; den tida da det føles som om lufta står stille i sommersola, den tida da hver eneste skoleelev med lengtende, blanke øyne stirrer ut av vinduet fra klasserommet og vil være ute i sola, den tida da hele Oslo tyter ut i gatene for å nyte finværet. Starten på sommeren er nesten det beste med hele sommeren, synes jeg. For det første er det ingen som er bortreist, folk reiser først i juli. For det andre føles sola ekstra varm nå i starten, nå som vi har vært sultefôret på sol og varme i mange måneder. For det tredje er det noe med lengselen og håpet i lufta. Lengselen etter ferie, lengselen etter kald pils og bølgeskvulp; og håpet om at akkurat DENNE sommeren vil livet endre seg drastisk. For mange betyr sommeren en overgang, mange er ferdig på skolen for siste gang, mange skal begynne i ny jobb eller på ny skole etter ferien. Denne forventningen gjør denne sommerens spede begynnelse til noe helt spesielt.
Ingenting er så vakkert som Oslo om sommeren. Her kan man gjerne dra fram Paris eller Venezia, eller olivenlunder i Hellas, som motargumenter; men jeg gir meg ikke. For meg finnes det ingenting vakrere enn Oslo i sommersola. Oslo har alt. Oslomarka er på sitt beste på sommeren, med sine lokkende tjern, festende ungdommer og familier på skogsturer. Vi har Frognerbadet - stedet der tiden står stille, vi har alle kaféene i sentrum og oppover mot St. Hans Haugen og Grünerløkka. Vi har late sommerkvelder i parken, vi har bysykler og stuping fra femmern, vi har idrettsglede og grillos i lufta. Vi har Aker Brygge og øyene i Oslofjorden. Oslo er et paradis om sommeren. Kanskje er det derfor alle er så GLADE om sommeren? Folk er mindre stressa, livet er enklere og man kan senke skuldrene. Til dette er Oslo stedet. Oslo er byen i mitt hjerte, Oslo er byen du ikke kan forlate uten å ha blitt merket av den; Oslo er en sjarmbombe av dimensjoner, med et mangfold resten av Norge kan se langt etter. I Oslo er det plass til alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar