Haakon Lie (1905-2009)
I dag kan alle de store avisene melde at Haakon Lie er død. Mannen som av mange ble sett på som selve nasjonsbyggeren, symbolet på veldferdsstaten og arbeiderkamp. Mannen som brukte hele sitt voksne liv på å engasjere seg for de svakeste i samfunnet. De som kjente ham, forteller at i hans liv var det ikke noe skille mellom politikk og privatliv. Politikken var hele livet hans. Selv lenge etter sin pensjonsalder, ja, faktisk helt fram til sin død, var han en mann av sterke meninger. Det er som nasjonsbygger han får mest ros. Han var med, gjennom to verdenskriger, han så Norge utvikle seg fra et u-land til en rik oljenasjon i løpet av få tiår, han var der etter 2. verdenskrig, klar til å bygge landet og velferdsstaten. Og han klarte det. Norge ville ikke vært hva det er i dag uten Haakon Lie. Som tenåring i dagens Norge vil jeg benytte anledningen å takke Haakon Lie for hans innsats. Tusen takk, Haakon! Takk for at du ga meg sjansen til å vokse opp i verdens beste land å bo i.
Likevel kan jeg ikke la være å påpeke noe av det negative Haakon gjorde. Det hersker en norm i samfunnet vårt om at man ikke skal snakke stygt om de døde. Men jeg har alltid vært en ærlig sjel, og føler derfor at jeg ikke kan brenne inne med litt kritikk. Det betyr ikke at jeg ikke har respekt for Haakon Lie og hans innsats, noe jeg føler at vi allerede har fått på det rene. Det er nemlig flere ting jeg, ja, posthumt siden jeg aldri fikk møtt Lie i egen, høye person; må få ut av systemet. Det ene er Lies støtte til USA under Vietnam-krigen. Jovisst var han "kjerringa mot strømmen", og jovisst sto han på sitt - men mot og stahet og egne meninger betyr ikke alltid at man fortjener en hyllest. Det er nemlig liten tvil om at USA begikk flere brudd på menneskerettighetene under denne krigen. Vi har alle sett bildet av de nakna barna som, desperate og livredde, løper fra en brennede by, barn med napalm på kroppen, og stivnede skrik; et forferdelig bilde. I dag tar de aller fleste avstand fra denne krigen, såvel som de gjorde på den tiden - motstanden i USA var nesten enda større enn den var i resten av verden. Lies støtte til USAs krigsmaskineri hadde nok mye å gjøre med at han var anti-kommunist og leder for den McCarthyistiske heksejakten på kommunister her i Norge. Han støttet og bidro til overvåkningen av mange norske statsborgere, en overvåkning og en heksejakt som ikke kan sammenlignes med stort annet enn nazistoppgjøret etter krigen, eller de reelle heksejaktene. Mange uskyldige mennesker ble overvåket, manges privatliv ble krenket i kampen mot det Lie så på som "den røde fare". Lie var med på å føre Arbeiderpartiet fra venstre og inn mot midten, og som aktiv på venstresida i norsk politikk mener jeg dette var et feilgrep. Ironisk nok støttet Lie kommunistene som kjempet mot Franco i Spania, her bidro Lie med sin utrettelige kampsans med å skaffe dem mat og annet de trengte for å kaste diktatoren. Likevel forfulgte han deres meningsfeller her hjemme. Flere av dem mistet karrieremuligheter, livene deres ble ødelagt og de ble fulgt med mistenksomhet og hat gjennom store deler av sitt liv - takket være Lie. Det kunne vært foreldrene mine. Hadde det vært i dag kunne det vært meg.
Når vi først er inne på kriger, vil jeg gjerne påpeke Lies lojalitet til Israel og til NATO. Med tanke på at han har levd gjennom to verdenskriger er hans NATO-lojalitet forståelig. Spesielt med tanke på den siste verdenskrigen er også Israel-lojaliteten forståelig. Men etter å ha sett hvordan Israel svek sitt eget utgangspunkt burde Lie ha trukket all støtte. På sine eldre dager ga han riktignok uttrykk for at han var kritisk til israelernes okkupasjon av palestinsk jord, men det burde skjedd så lenge før, Lie burde tatt aktivt avstand fra Israels politikk. Han var Israel-venn og var på fornavn med flere av landets presidenter. Allerede på slutten av 40-tallet begynte Israel sin ekspansjon av landområdene de hadde fått tildelt. Hvorfor sa du ikke noe da, Haakon? Hvorfor lot du ikke din myndige stemme lyde i denne saken? Og hvorfor har du ikke påpekt NATOs hykleri, måten de har gått fra å være en forsvarsallianse til en angrepsallianse på? Hvorfor støttet du Norges bidrag til denne angrepsalliansen?
Du var en stor mann, Haakon, på godt og vondt. Du sto på ditt, og du fikk gjennom ekstremt mye. Du har vært avgjørende for å forme samfunnet vårt. Men å la deg gå i graven med kun positiv omtale syns jeg er dumt. Man skal være ærlig om folk, selv etter at de er døde. Det går an å være respektfull og ærlig. Takk for alt, Haakon - hvil i fred. For oss som fortsatt lever er det viktig å minnes Haakon både for de feilene han gjorde - det er menneskelig å feile - og for alt det flotte han gjorde for landet vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar