OK, jeg skal herved starte med noe nytt. Nemlig å anbefale geniale tv-serier. Først ut er Veronica Mars.
Du har sikkert hørt om konseptet: En tenåringsjente fra California som jobber som privatdetektiv. Hva er dette, en moderne versjon av Nancy Drew?
Nei. Veronica Mars har nemlig alt Nancy Drew mangler: Ironi, sarkasme, masse referanser og, kanskje aller viktigst, et interessant plot. Kristen Bell, som spiller Veronica Mars herself, gjør en fantastisk jobb som hovedrolleinnhaveren. Før jeg forteller mer om serien, burde jeg vel forklare i korte trekk hvordan serien starter.
Veronica Mars lever et godt liv i Neptune, California. Faren hennes har god inntekt som byens sheriff, moren hennes er vakker og elsker henne mer enn noe annet i verden, hun har kjæreste og en skokk med venner. Med andre ord: Veronica er en populær jente.
Alt endres den dagen Veronicas beste venn, Lily Kane, blir funnet drept.
Lily; Veronicas beste venninne; var søsteren til Veronicas kjæreste (Duncan Kane) som naturlig nok trenger litt tid etter drapet.
Faren til Veronica - som sheriff - tror Lilys egen far står bak det grusomme drapet.
Veronicas venner er sjokkert over hans mistanker; og gir Veronica et valg: Dem - eller faren.
Hun velger å ta farens side.
Hans valg (og hennes støtte) får alvorlige følger for dem begge. Faren mister jobben, kona går fra ham, mens hele livet til Veronica rakner. Mennesker hun trodde var hennes venner dolker henne i ryggen. Det topper seg da Veronica blir dopet ned og voldtatt på en fest ikke lenge etter drapet. Men Veronica er en sterk jente; og hun bestemmer seg for to ting: Å la livet gå videre. Og å finne sannheten om hva som skjedde med Lily.
Dette kan ved første øyekast se ut som en hvilken som helst annen tenåringsserie med en pen blondine i hovedrollen, men det er den ikke. Handlingen er dypere enn som så. I tillegg er serien - spesielt gjennom Veronica - breddfull med sarkasme, galgenhumor og ironi, noe som fører til mange morsomme øyeblikk og kommentarer. Veronica er en jente som nekter å gi opp, og dette pågangsmotet gjør at en blir dratt inn i hennes verden.
I tillegg er det veldig mange referanser til tv-serier, filmer og musikk som man ikke alltid tar med en gang. Disse tilsynelatende tilfeldige kommentarene gis ny mening ettersom man finner ut av disse referansene.
Veronica er en intelligent jente, ikke en overfladisk bimbo. Hun er politisk engasjert, og det er engasjementet hennes og den brennende viljen til å avdekke sannheten som driver historien framover.
Hun er veldig moden for alderen, hun skal vel være rundt 16 år når serien starter, og de av oss som er på den alderen kan kjenne oss igjen i henne som person, og også noe av det hun har opplevd. Historien fortelles gjennom Veronicas perspektiv. Det er interessant å se hvordan historien utvikler seg fordi Veronica plutselig lærer noe nytt om en person hun trodde hun visste alt om.
Veronica finner også ut hvem som voldtok henne, men dette skjer ikke før i sesong 2, og da i det som mange vil omtale som seriens beste episode noen sinne.
Denne tv-serien appellerer like mye til gutter som jenter. Veronica er beintøff, og det samme er karakterene rundt henne. Du har de klassiske birollene, rike, bortskjemte 09-bitcher og en hel haug med sossete surfegutter, men de er ikke de viktigste i Veronicas liv lenger. Som Veronica selv sier i den aller første episoden, "It doesn't matter now. I'm not that girl anymore."
Veronica har kanskje blitt så tøff fordi hun har blitt sviktet, hun har bygd opp et slags sarkastisk skjold mot verden. Hun stråler av selvtillit og energi utad, men noen av de beste skuespillerprestasjonene og også de beste øyeblikkene i serien er Veronica i mer følsomme øyeblikk. (Som da hun, ved en anledning, gråter alene i dusjen i sesong tre.)
Hun har et sterkt forhold til faren sin, de respekterer hverandre som likeverdige, og han er den eneste Veronica har etter at moren dro. I den første episoden møter hun Wallace som blir en viktig venn for Veronica. Andre personer, uten å nevne navn, blir etterhvert interessante for Veronica både som romanser og venner.
Og dette er seriens absolutte styrke.
Relasjonene mellom mennesker. Man kan ikke annet enn å bli revet med av Veronica, av hennes opprivende historie og; selv om hun nekter å innrømme det, innerst inne hennes naive drøm om at foreldrene en gang skal bli sammen igjen.
For serien handler i stor grad om å ta seg opp igjen etter et nederlag. Hvordan du kan takle tap og tragedier. Å leve sitt eget liv.
"Veronica: Tragedy blows through your life like a tornado, uprooting everything, creating chaos. You wait for the dust to settle, and then you choose. You can live in the wreckage and pretend it's still the mansion you remember. Or you can crawl from the rubble and slowly rebuild."
