Toppen av naivitet

Som en jente langt ut på venstresiden får jeg stadig høre at jeg og alle som er enige med meg er en gjeng blåøyde naivister. Personlig har jeg aldri helt forstått begrunnelsen for dette. Det er naivt å mistenke at verdens ledere bevisst holder folket for narr for å fremme sine egne interesser, det er blåøyd å påpeke at viktigheten av økonomiske interesser er i ferd med å kvele all menneskelighet? Hvorfor er det naivt å mene at man må våkne opp og innse hva som er i ferd med å skje? Det er mulig jeg har misforsått betydningen av ordet "naiv", derfor slo jeg det opp i en ordbok. Dette var definisjonen fra Universitetet i Oslos elektroniske ordbok:

"

naiv a1 (utt na-i>v; gj fr fra lat. nativus 'medfødt, naturlig')
1	barnslig, troskyldig ha en n- tro på noe / være n- som et barn
2	om kunst, kunstner: frisk, naturlig, umiddelbar"

Vi kan vel umiddelbart se bort fra den andre definisjonen, som er meningsløs i denne sammenhengen. Definisjonen er altså "barnslig, troskyldig" og forklares ved å ha en "naiv tro på noe". Folk sier sosialisme er naivt fordi det forutsetter at alle skal være venner. Javel? Hvem har sagt det? Revolusjonen er ikke et teselskap. Ingen sier at bare vi får et systemskifte, blir livet en dans på roser. Poenget for meg og andre som er opptatt av kapitalismekritikk, er rett og slett at det systemet vi har ikke funker. Og dagens system er, vil jeg påstå, både ekstremt kynisk og ekstremt naivt.

Kynisk, fordi det setter profitt over menneskeverd - fordi, når alt kommer til alt, vil alltid bunnlinja være viktigere mer for en kapitaleier enn hvordan hans arbeidere har det. Fordi sannheten er at når vi får høre at Nordpolen snart er isfri, slåss vi om å melke ut området for naturressurser. Vi gnir oss i hendene og gleder oss til det skjer, fordi det gir oss en ny profittmulighet. (Med "oss" og "vi" menes selvfølgelig systemet, eller de som kontrollerer samfunnet.) Og kapitalisme er på samme tid toppen av naivitet. For hva er vel mer naivt enn å tro at man kan ekspandere og ekspandere i all evighet? Å tro at ressurser aldri tar slutt, at jorda aldri vil bli ødelagt av vårt enorme forbruk, å tro at profitten kan vokse til evigheten og forbi? Hvordan kan det IKKE være naivt å tro at markedet og konkurranse er svaret på alle livets problemer? Etter finanskrisa skulle man tro at folk så at noe var galt, men i stedet lar de seg nok en gang lure til å tro at dette var siste gang, at økonomien vil gå på skinner for alltid. At vi aldri trenger å holde opp med det vi gjør nå. DET er rett og slett toppen av naivitet. Derfor, til alle overlegne liberalister og nyliberalister som hovent anklager MEG for å være naiv, fei for egen dør. Naivitetsdefinisjonen er nå fastsatt en gang for alle. Kanskje det er på tide å redefinere hvordan man bruker den.