"For folk flest"

Alle har hørt det, FrPs velbrukte slagord - for folk flest. De har bensin for folk flest, alkohol for folk flest, kultur for folk flest og skatteletter for folk flest. Debatten som har rast om danseband, innvandring og landbruk de siste dagene har fått meg til å tenke; hvem er egentlig folk flest? Deretter har jeg vurdert min egen vennekrets, prøvd å finne ut om det er vi som er unormale, siden de fleste av oss heller ville blitt sett gående nakne nedover Karl Johan enn å stemme på FrP. Joda, jeg har vokst opp med venstreradikale foreldre. De fleste av vennene mine har foreldre som stemmer SV, eller kanskje AP (og noen som stemmer RV - og til slutt, ikke for å henge ut noen, men jeg vet om et par som stemmer Høyre óg, for å si det sånn). Kanskje er det skolene vi har gått på, lærerne, foreldrene våre, tendensen vi mennesker har til å bli venner med folk som ligner på oss selv - kanskje er vennene mine en skokk kvasikommunister/sosialister eller sosialdemokrater, mens de fleste her i samfunnet er knall blå. Det er meget mulig. Vi kan ikke nekte for at menneskene vi omgir oss med, for eksempel foreldre, som har oppdratt oss, påvirker verdisynet vårt veldig mye. Se på meg - foreldrene mine er eks-mlere og stemmer RV. Jeg er med i RU. Tilfeldighet? Neppe. Hadde jeg vokst opp på vestkanten i et godt møblert hjem med foreldre som het Preben og Cecilie i stedet for Jan Tore og Randi hadde jeg vært en annerledes person, jeg hadde blitt oppdratt (også kalt hjernevasket) med andre doktriner og verdier - mest sannsynlig.

Nå har jeg rotet meg langt bort fra poenget, og vil derfor prøve å rote meg tilbake. Hvis Frp er for folk flest, og 30% av Norges befolkning stemmer Frp, hvordan kan det da ha seg at jeg ikke kjenner en eneste person som stemmer på dem? Hverken unge eller voksne. Riktignok ble jeg fortalt av eksen min at foreldrene hans stemmer Frp, men de er ikke folk jeg omgår til daglig. Jeg kan ikke forstå hvordan FrP kan si at politikken deres er for folk flest og komme unna med det. Hvor mange mennesker i vårt langstrakte land foretrekker danseband framfor Hove-festivalen? Det er en grunn til at danseband-jukeboks er forbeholdt nrk2 sånn rundt halv 3 på lørdagskvelden, og at de som ser på dette er ensomme bønder og ungdommer som morer seg med å le av det i fylla. Frp sin retorikk er så usannsynlig at det er rart at det i det hele tatt er lovlig. Med oss blir alt billigere, sier de. Sykehus, bensin, mat... For det første: Hvis alle sykehusne blir privatisert, slik Frp ønsker, så ville folk flest ikke hatt råd til å dra dit. Det ville blitt som det er i USA, der folk ikke har noe annet valg enn å gå døden i møte fordi de ikke har råd til hjertemedisiner. Noe annet Frp påstår er at de vil bekjempe nisjekulturen og ha et "bredt kulturtilbud for folk flest." Javel, ja. Danseband? Bluesfestival på Notodden? Er dette for folk flest? Frp vil ikke gi statsstøtte til "innvandrerkultur" eller kultur generelt. Det slår meg at for ungdommer er det en enkel måte å få frem motstanden mot Frp (i alle fall hvis de bor i Groruddalen): med Frp i regjering, er Granittrock død. En GRATIS festival, med store navn som (i fjor) Turboneger og Big Bang på plakaten? Er det mulig? DET er hva jeg kaller en festival for folk flest; med musikk i forskjellige sjangre, og best av alt, helt gratis. Alle har råd til å dra dit. Det er så langt unna elitekultur man kan komme. Men den er ikke kommersiell nok for Frp. Det er trist å tenke på at en så nystartet festival som er blitt så viktig for mange ungdommer snart vil bli historie. Det er dessverre sånn jeg ser for meg fremdtiden på de fleste punkter: Musikkfestivalene vil bli færre, og MYE mer kommersielle. Ikke noe "typisk norsk med festivaler på hver knaus" nå lenger, nei. Kinoene vil slite; prisene blir presset opp, opp, opp, og reklamen før filmen utvides til i alle fall 30 minutter, kanskje stapper de en pause inn på midten også. Alt engasjementet, de lokale kreftene som fins overalt og skaper småjoviale lokalbegivenheter som musikkarrangementer og idrettskonkurranser vil forsvinne, eller Mela-festivalen for den saks skyld, de klarer seg ikke i en verden der alt dreier seg om profitt og kommersialisme.

Derfor; det store spørsmålet: Hvorfor later FrP som om de er et parti for folk flest når de vil bytte ut samholdet og kultur-Norge med billig bensin og importsprit? Jeg nekter å tro på at "folk flest" kan stå for det Frp mener. Motbevis meg, og jeg vil komme til konklusjonen at det ikke er noe håp for verden, og muligvis måtte trøste meg selv med en sjokolade - norsk, vel og merke. For innvandrerkultur, for ikke å snakke om maten deres, DET liker ikke folk flest. Bare spør Per Sandberg.

Mine dager som "ekte" arbeider

Å kjempe for arbeiderklassen og å være en del av den er to forskjellige ting. Selv har jeg to universitetsutdannede foreldre, selv om besteforeldrene mine var hardtarbeidende mennesker hele livet så teller det liksom ikke så mye i forhold til foreldres arbeid. De eneste i familien min i dag som kan godtas som "arbeiderklasse" er en pensjonert bestemor og søstra mi som jobber i barnehage og er alenemor. Derfor har det vært en ny opplevelse for meg å jobbe "på gølvet", å oppleve arbeids-Norge med alt det innebærer av sjauing, pakking og rydding. De siste dagene har jeg nemlig jobbet på lager. På Strålfors, en relativt stor bedrift som ligger i den tristeste delen av et av de vakreste stedene i Oslo (ja, du gjetta riktig, Groruddalen) og har mange ansatte i forskjellige typer arbeid, alt fra produksjon av lottokuponger til truckførere og regnskapsholdere. Mitt arbeid har vært i "plukk og pakk"-avdelingen, og jobben har konkret gått ut på å sortere reklame og pakke dem inn i kartonger, for deretter å stripse dem. Dette høres kanskje ikke så slitsomt ut, men dét er lett for deg å si, som sikkert akkurat våkna og sitter foran pcen i morgenkåpe mens du spiser middagsrester fra i går. Det er nemlig mye verre enn det høres ut som som. For det første skjærer man seg. Hele tiden. Det er en grunn til at jeg fikk utlevert arbeidshansker første dagen. Papercut er, som vi alle vet, Djevelens verk (det er sikkert USA som står bak, på en eller annen måte), og det blør noe jævlig. Etter tre dager sitter jeg her med hender som i tillegg til å være møkkete både er plastrede og oppkutta. For det andre er det tungt, fordi jeg må bære paller til å plassere kartongene på, og bære høye stabler av slike kartonger (som er fulle av masse papir og papp og derfor er ganske tunge i seg selv) rundt omkring. For det tredje er det faktisk ikke kjempegøy. For all del, det er helt greit, og jeg har i løpet av disse tre dagene tjent 3500 kr, men det blir litt ensformig. (Jeg har blitt en relativt fast lytter av "Radio Norge" disse dagene, da mine andre alternativer består av hitliste-musikk, en fransk nyhetskanal og en kristen kanal som, bare du sveiper innom, preker om hvordan "Djevelen har inntatt dette landet".) Kollegene mine er veldig hyggelige, jeg har blitt kjent med noen svensker på sommerjobb i "Norje", fordi "man tjener så hemskt mycket mer her enn i Sverige, og betalar mindre i skatt." Jeg hadde ingen anelse om at skatten var høyere i Sverige enn her, men har i allefall fått noen jeg kan prate med i gangen og lunsjpausen.

Jeg håper du som sitter foran pcen i morgenkåpe med sovesveis har litt dårlig samvittighet nå. For mens du har festa og sovet og ligget på stranda og... ja, andre sommer-ting, så har jeg slitt ræva av meg på et lager plassert i et høl øst i Oslo. Men husk at den som ler sist ler best, for JEG går skoleåret i møte med en god del tusenlapper i lomma...