Filmer å se når man har mensen

De av oss som tilhører det kvinnelige kjønn vet godt hvordan det er. Enten man er forelska, deppa, sint eller stressa, følelsen blir 100 ganger sterkere når man har mensen (noe gutta merker godt. Unnskyld, vi prøver så godt vi kan å holde temperamentet under kontroll.)
I blant er det beste å bare sette seg ned og grine. Derfor, her kommer min liste med ultimate grinefilmer, fordi triste filmer blir 100 ganger tristere når man har mensen, og sterke filmer blir 100 ganger sterkere... Ja, dere skjønner poenget. Dermed er faktisk disse dagene av måneden den aller beste tiden til å ta med seg dyna inn på stua og grine seg gjennom film etter film etter film. Hvis man virkelig trenger å få det ut, eller hvis man bare er i det melankolske hjørnet (som man ofte er når man har mensen), det er en evig vinner. Det er alltid godt å vite at det er noen som har det jævligere enn deg.

Vi starter med et par utrolig triste filmer om skjebner (og da spesielt jødiske skjebner) under den 2. verdenskrig:
Pianisten (2002) regissert av Roman Polanski
Schindlers liste (1993) regissert av Steven Spielberg

Hvis man er ute etter noe som ikke er fullt så tragisk, eller ikke orker krigsfilmer (finnes en god del som ikke gjør det, av en eller annen grunn) finnes det selvfølgelig masse andre filmer. Kjærlighetsfilmer er en viktig del av "grinefilm-sjangeren":

Den evige klassikeren Titanic funker utrolig nok alltid.
V for Vendetta - min yndlingsfilm. Og den får meg ALLTID til å gråte!
Brokeback Mountain - en helt fantastisk film, som i tillegg virker som en memorial for Heath Ledger.
Chocolat - en fransk småby, en kvinne litt utenfor det vanlige og Johnny Depp som signøyner-sjarmør. Hva mer kan man ønske seg?
Forrest Gump - ikke bare en kjærlighetsfilm, denne filmen har ALT. En helt fantastisk film. Seriøst.
Diktatoren av Charlie Chaplin - med frykt for å høres ut som bestefaren din, denne filmen er tidløs. Den er morsom, den er utrolig fin og den er aktuell den dag i dag. Og jammen er det ikke en kjærlighetshistorie der, også.
Den fabelaktige Amelie fra Montmartre - hvis du trodde franskmennene ikke kunne lage film, tok du feil.
A beautiful mind - matematiske koder, en gal professor og en kjærlighet som varer livet ut. Basert på en sann historie.
Finding Neverland - Johnny Depp er med, det samme er Kate Winslet (ja, hun dama fra Titanic). Ikke Johnnys beste, men like fullt en utrolig fin film. Inneholder også det utrolige barnetalentet Freddie Highmore.
Broen til Terabithia - er kanskje jeg som er en sucker for fantasy-ish filmer, men denne filmen er faktisk veldig trist. Handler om å skille seg ut sammen, og om døden.
Moulin Rouge - Denne filmen er undervurdert, for mange ser ikke på den som kulturell nok. Neivel, uansett er det en utrolig trist kjærlighetshistorie med mange flotte sanger, bl. a. den minneverdige "Elephant Medley" - en medley av noen av vår tids beste kjærlighetssanger.
Ladder 49 - om å miste den man elsker og en utrolig modig brannmann.
Chasing Liberty - Ok, jeg innrømmer det. Jeg er flau over at denne filmen er på denne lista. Men den fikk meg til å gråte, og det er en kjærlighetsfilm.
King Kong - Jeg har ikke sett 30-talls versjonen, men den nye fikk til og med et par av gutta i klassen til å gråte.

Hvis man er ute etter noe litt mer actionfylt, anbefaler jeg American History X. Ikke akkurat happy ending, men en utrolig bra film, med det jeg mener er Edward Nortons beste rolle.

Andre filmer som bare MÅ ses og grines til:
Edward Saksehånd er umulig å ikke få tårer i øynene av. Johnny Depp i det mange mener er hans beste rolle gjennom tidene (og det sier en god del...!)
What's Eating Gilbert Grape handler om en dysfunksjonell familie og en helt utrolig storebror (spilt av Johnny Depp). Den beviser faktisk også at Leonardo DiCaprio kan spille - eller KUNNE, i hvert fall.
Den Grønne Mil - finn frem nok lommetørklær. Første gang jeg så denne klarte jeg meg så vidt 10 minutter inn i filmen før tårene rant. Denne filmen er trist, mørk, urettferdig og har en helt utrolig skjør og vond nerve i seg.
A.I. - Herregud for en film...
Hotel Rwanda - blod, massedrap, borgerkrig. En film som viser de beste - og verste - sidene i oss mennesker. Det verste er at den handler om det forferdelige folkemordet i Rwanda i 1994.
Big Fish - en relativt ukjent film (merkelig nok), med Evan McGregor og William Bloom i de sentrale rollene. En kjærlighetsfilm, men først og fremst bare en drivende god historie.
Purpurfargen (The Color Purple) - Igjen en helt utrolig undervurdert film. Vi følger livet til en ung, svart jente som vokser opp i 1900-tallets USA. Basert på Alice Walkers bok med samme navn.
Elling-filmene - bare innrøm det. Du digger dem, du også. Utrolig sjarmerende filmer!
Fried Green Tomatoes - en film om vennskap og om å takle tap. Enda en undervurdert perle.

En samtale mellom Jenny og hennes far ved middagsbordet

Jenny: Den første juni er det Lyn-kamp, den skal jeg helt klart se!
Jennys far: Lyn-kamp? Når begynte du å gå på Lyn-kamper?
Jenny (sjokkert): Herregud, jeg mener Lyn/Enga! Trodde du jeg hadde konvertert?
Jennys far: Nei, men jeg ble litt usikker.
Jenny: Hva hadde du gjort, da, egentlig? Hvis jeg hadde begynt å heie på Lyn?
Jennys far (i en veldig saklig tone): Nei, det er vel ikke så mye jeg kunne gjort med det, det er jo ditt valg. Det er klart, du måtte nok funnet deg et annet sted å bo...

Noen å dele hemmeligheter med

"There are two kinds of secrets: Those we try to keep from the world, and those we try to keep from ourself."

Det var bloggen til Marit som gjorde at jeg oppdaget dette fenomenet, postsecrets. Det hele startet som et kunstprosjekt for Artomatic i 2004. Idéen var at anonyme mennesker skulle sende et postkort med en hemmelighet de aldri hadde fortalt til noen, en hemmelighet de trengte å dele. De eneste kriteriene satt for dette prosjektet var at hemmeligheten MÅTTE være sann, og at den aldri skulle ha vært avslørt før.

I 2005 åpnet Frank Warren websiden PostSecret der han publiserer flere av kortene.

Hverdagshemmeligheter, traumatiske opplevelser, hemmelige fantasier: Alt finnes på postsecret. En side som nesten er avhengighetsskapende.

Man får et unikt innblikk inn i de fantastiske, deprimerende, triste, usikre, lykkelige, stygge og hemmelige livene til andre mennesker; anonyme mennesker, en eller annen der ute. Som kortet under. "I found my mom's needles." En eneste linje, likevel inneholder det så mye personlig smerte, og usikkerhet, og skyld. Et lite hint av skam. Siden viser hvor viktige små ting er, hvordan de kan avgjøre et liv, hvordan du kan huske noe som skjedde da du var barn hele livet og sende det til en fremmed på et postkort. Mannen bak det hele, Frank Warren, sier det er flere ting som overrasket ham. Det første var hvor utrolig mange kort han fikk. Det andre var hvor fine alle kortene var, hvor mye flid noen hadde tatt seg med å lage dem. Det viser hvor mye en hemmelighet kan bety.

Derfor, en utrolig søt, i blant trist og politisk side som jeg anbefaler alle å sjekke ut.

En filmanbefaling

Det er lenge siden jeg har blogget, og ekstra lenge siden jeg har blogget noe fornuftig. Derfor tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å anbefale en film jeg så for et par uker siden.
Det er filmen "Juno" som handler om tenåringsgraviditet.
Å nei, tenker du sikkert. Ennå en klisje-film som egentlig er skjult anti-abort propaganda med en uskyldig og litt dum tenåringsjente som gråter seg i søvn fordi hun er gravid i en alder av 16 år.
Da tenker du feil.
Juno er nesten så langt fra dette som du kan komme. Filmen er... det er nesten vanskelig å forklare, men den er mye mer indie. På samme måte som "Little Miss Sunshine" var litt indie. Mainstream indie, kan man vel kalle det.

Hovedpersonen i filmen, som også er filmens forteller, heter Juno. Men i motsetning til mange andre high school-jenter i amerikansk film, er Juno en reflektert og intelligent jente, som hører på klassisk punk og bruker sarkasme oftere enn mange andre. Hun slo meg som en sannsynlig karakter. Det er en av filmens aller sterkeste sider, gjennom hele filmen får man inntrykk av at det hele er veldig realistisk. Filmen er også filmet på en slik måte, alt virker realistisk og uglanset.

Filmen starter med at Juno ser på en stol hun har flyttet ut i hagen - stolen der det hele begynte. Deretter får vi historien om Juno og kjæresten hennes, og om deres første gang. Det var Juno som tok iniativet. Det er ikke noe porno over sexen deres, slik det ofte blir fremstilt i filmer, derimot virker det hele litt klønete og amatørmessig, noe som er med på å gi filmen høyere sjarmfaktor.
Juno viser seg å være gravid etter dette, noe hun forsåvidt tar ganske bra. Foreldrene hennes reagerer ikke med ekstrem moralisme, det er ingen sånn film, og det er befriende å se at abort ikke bare blir oversett som en løsning. Juno tar sine egne valg på sine egne premisser. Det er ingen moraliserende voksne i bakgrunnen som står og rister oppgitt på hodet.
Etter et besøk på abortklinikken bestemmer Juno seg for å beholde barnet - igjen ikke noe særlig moraliserende over dette, faktisk er det noe latterlig over at det står en ensom skolejente (som tilfeldigvis går i klassen til Juno) utenfor klinikken og roper "do you know that your baby already has fingernails?"
Hele filmen har dette småsarkastiske preget, denne hverdagsrealismen og galgenhumoren som gjør filmen så bra som den er. Juno går på en slags reise i denne filmen, hun innser både mer av hva kjærlighet er og forstår at ingen familier er perfekte - men at det viktigste er å bli elsket. Klisje, sier du? Kanskje det. Men det funker. Man blir ikke pinlig berørt som man kan bli i slike tilfeller, i stedet sitter man igjen med en god følelse på slutten av filmen. Juno er en virkelig feelgood-film, om enn kanskje på en annen måte. Den viser oss ikke hvordan livet er på det mest perfekte, men hvordan vi kan gjøre det beste ut av det livet vi har, og hvor fantastisk små ting kan være, hvor viktige de kan være i en persons liv. Sangen Juno og kjæresten spiller på slutten viser kanskje dette til fulle, og den er utrolig sjarmerende.

You're a part time lover and a full time friend
The monkey on your back is the latest trend
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

I'll kiss you on the brain in the shadow of the train
I'll kiss you all starry eyed my body swingin' from side to side
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Here is the church and here is the steeple
We sure are cute for two ugly people
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Pebbles forgive me, the trees forgive
So why can't you forgive me
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

I will find my niche in your car
With my MP3, DVD, rumble pack guitar
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Up up down down left right left right B A start
Just because we use cheats doesn't mean we're not smart
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

You are always tryin' to keep it real
I'm in love with how you feel
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

We both have shiny happy fits of rage
You want more fans, I want more stage
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Don Quixote was a steel driving man
My name is Adam I'm your biggest fan
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Squinched up your face and did a dance
Shook a little terd out of the bottom of your pants
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you
but you