De siste dagene har media skrevet mye om at mange norske kunstnere, forfattere, skuespillere osv. har samlet seg om et opprop og en kampanje som går imot FrPs kulturpolitikk. Dessverre er nok mange av disse kunstnerne langt fra "folk flest". Folk flest forbinder tullinger som Aune Sand med kunsten, og peker på hans fiasko og svevende livsførsel på statens penger. (Ikke det at dette stemmer, nå for tiden bor han f. eks. i USA og lever altså ikke på stipend fra den norske stat.) FrP kan ha et poeng når de snakker om kunst som ikke når ut til folk, om "kunst-bobla" mange norske kunstnere lever i. Men de har misforstått noe viktig, de har misforstått hva kunst er, og hvor viktig den er for landets identitet.
Det fremstår meget interessant for meg at et parti som er så opptatt av å bevare den norske kulturen og redd for hva kebab og slør gjør med denne; selv er villig til å ødelegge norsk kultur så til de grader. Ikke bare er partiet i mot nynorsk, og har ikke forstått dennes betydning i den norske kulturhistorie, de vil også frata nye kunstnere støtten. Landspoeten og nasjonalikonet Ibsen selv var fullstendig avhengig av støtte fra staten for å kunne skrive sine fantastiske stykker som i dag står hogget i stein (bokstavelig talt) både langs paradegata Karl Johan, men også i nordmenns nasjonale identitet. Ibsen skrev i et brev til den norske stat at "dersom jeg får støtte, skal jeg få det norske folk til å tenke stort." Og i dag er det vel liten tvil om hvor ekstremt viktig Ibsen har vært for Norge, og for verdenslitteraturen.
Mange viktige norske kunstnere av i dag, ekstremt suksessfulle og populære, som forfatter Per Petterson, selger bøker som varmt hvetebrød. Likevel trengte Petterson støtte for å starte opp. FrP stiller umenneskelige krav til kunstnerne; enten instant success eller så får man finne noe annet å gjøre. Et krav som stilles til veldig få andre yrkesgrupper. I de fleste yrker må man jobbe seg opp, og for kunstnere er dette veldig kostbart. De TRENGER denne støtten for å kunne bygge seg opp.
FrP har et forvrengt bilde av den norske kulturarven de er så opptatt av å ta vare på og ødelegge i samme åndedrag. Festivaler, en stor del av den norske kulturen, i alle fall de siste par tiårene, er noe FrP ikke har spesielt lyst til å støtte. I alle fall ikke alle. Men vi skal ikke se bort i fra at countryfestivalen på Vinstra hadde kommet seg gjennom FrPs kultur-nåløye. Norsk kultur, i følge FrP, ser litt slik ut:
DDE og Ole Ivars er vanlig, folkelig kultur. Karpe Diem, Paperboys og Erik&Kriss (æsj, Erik og Kriss) er ikke folkelig kultur, ettersom ingen over 50 hører på denne musikken. Lapskaus og jaktgryte er norsk matkultur, kebab er det ikke (her burde man vel poengtere ironien i at Norges "nasjonalmåltid", pizza Grandiosa, heller ikke stammer fra såkalt "norsk matkultur", men heller fra italiensk.), taco kan kanskje godtas. FrP glemmer bøkene, forfatterne; og deres enorme bidrag til norsk kultur. FrP glemmer alle de frivillige som jobber dag ut og dag inn med å skape mangfold i kultur-Norge. Integreringsfremmende tiltak som Mela-festivalen og fritidsklubber ville ikke hatt lang levetid i et FrP-styrt Norge. FrP ville gjort Norge gråere og kjedeligere ved å trekke støtte til idrettsforeninger og andre frivillige tiltak. Alt kan ikke falle i smak hos absolutt alle, men vi ha rom for nisjer. Vi må ha rom for "små" idretter, for sære poesi-forfattere og for kunst få av oss forstår. For det finnes noen i landet vårt som vil ha det. Kanskje ikke mange nok til at det er "lønnsomt", men for noen mennesker er disse tingene en ekstremt viktig del av livene deres. Det er SLIK vi burde tenke, ikke hvor innbringende disse tingene er eller ikke er.
