Sommer, sex og singelliv...

Hva er det med disse fire jentene? Hvorfor blir man hekta?

Det startet med fire moteriktige venninner i 30-årene på en café. De var Samantha, Charlotte, Miranda og Carrie. Vanligvis drakk de Cosmopolitan eller kaffe og diskuterte "normale kvinneting" som nye vesker og udugelige menn. Men en dag var de dritt lei av å konstant bli dumpa, så de inngikk en slags "pakt": Fra nå av skulle de ha sex som menn. Uten følelser. Dette er seriens utgangspunkt, og det er det som skiller den ut fra mengden. Fire kvinner i 30-åra som er i ferd med å oppdage seksualiteten sin. Det leder til minneverdige episoder som da Charlotte stengte seg inne i leiligheten sin med en vibrator eller Samanthas utallige menn. De gir liksom litt faen, alle fire. Og akkurat DET er det som er så tøft. I alle fall for folk som meg, som overhodet ikke ser poenget med å kjøpe en kjole fra Prada for flere tusen dollar når du får en lignende og like fin kjole på Gina Tricot. Selv så jeg ikke på serien før nå nylig, bare en episode nå og da. Men det er noe utrolig komisk og samtidig "frigjørende" over disse fire kvinnene. Ikke deres desperasjon angående moter, men rett og slett selve plottet, hvordan de blir fremstilt som de sterke karakterene i filmen. Selv om alle (bortsett fra Samantha, selvfølgelig) drømmer om ekteskapet.

Sånn har det seg, av en eller annen grunn jeg ikke helt forstår selv, at jeg gleder meg kjempemasse til å se en film om fire middelaldrende kvinner, en film som i tillegg har fått ganske middelmådig kritikk (og er det noen jeg tror på, så er det filmkritikere. Jeg har aldri opplevd at de har slaktet en bra film, eller rost en dårlig film opp i skyene). Som så mange andre, etter billettsalget å dømme, er jeg smittet av "Carriefever", og selv om jeg hverken har sko fra Manolo Blahnik eller kjole fra Dolce & Gabbana er det alltid noe interessant over disse glamorøse livsstilene.

Samantha, Carrie, Miranda, Charlotte og la oss ikke glemme Mr. Big, tilgjengelig på din nærmeste kino...

Juni og strålende sol...

Sola skinner, himmelen er blå, lærerne streiker og en umiskjennelig duft av sommer ligger i lufta. Det er over en måned siden jeg blogga sist. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å blogge om, eller fordi mine politiske motstandere har søkt dekning i Spania. Rett og slett fordi jeg har hatt så sinnsykt mye å gjøre i det siste. Det har vært 1. mai, 17. mai, tentamen, prøver, og ellers mye annet som hører med sommern, mest på det sosiale planet. Enda en gang har Oslos beste lag blitt knust av pannebånd-gutta fra Oslo vest, noe som for de fleste oppegående mennesker virker like uforståelig som at FrP per i dag er Norges største parti. (Men i september, da, dere...) Nå virker sommerdagene forståelig nok ikke så lyse lenger, men slapp av; jeg vet hva som hjelper på humøret, nemlig det faktum at to av Norges beste rappegrupper befinner seg på venstresida i norsk politikk, og begge to har akkurat gitt ut materiale! Det er lenge siden Gatas Parlament var tre tverre drittunger på 15 år, med punkesveis og politsk korrekte buttons, faktisk så lenge at jeg fortsatt krabba rundt på stuegulvet ikledd bleier. I dag er de en av Norges bestselgende rap-grupper, som akkurat har gitt ut sitt tredje album, Counter Strike EP, med Supa Sayed som gjesteartist. Plata har blitt relativt godt mottatt blant kritikerne og veldig godt mottatt av fansen. Dette er show, det er edgy tekster og satire som treffer akkurat der den skal.
Ikke nok med det, i tillegg til Gatas-albumet har også rapduoen Hank&Mari gitt ut en singel, Triks og Slagord. Klassekamp, kvinnekamp, gatelangs, overalt... De to rapperne har bakgrunn fra henholdsvis Appendix og Røde Sauer. Sangene deres er ikke alltid like seriøse, men de er alltid like treffsikre. For å si det som duoen ville sagt det; "vi er halvparten så gamle som deg, men dobbelt så drøye". Tekstene er politiske og det er tydelig at det dreier seg om to mennesker som ser hva som er galt i verden i dag. Singelen er en god forsmak av det som vil komme (for til neste år kommer plata, og vi gleder oss!)