Elitehipsterne

De har Ray Ban-solbriller, fargerike bukser og band t-skjorter. I fjor ble det snakket om emo-bølgen, i år er det hipsterbølgen som feier over landet vårt. Som med emo-kulturen går det et viktig skille mellom de ekte "hipsterne" og dem som bare kopierer klesstilen. Den første gruppa er det jeg kaller "elitehipsterne".

I sosiologien i dag snakket vi om kultureliten, vi leste en artikkel om denne gruppa venstre-radikalere som driver med kunst, politikk og leser sære bøker. Det fikk meg til å tenke på det som kan ses på som deres ungdommelige ekvivalens: hipsterne. Hipsterne er de som er først ute med det siste, men ikke det siste masseproduserte, helst skal det være noe sært/alternativt/eksklusivt. Men som sagt, hipsterness er ikke bare noe som foregår i motebransjen.

Å være hipster er nemlig en livsstil. Typiske ung voksen-hipstere glir litt i ett med kultureliten, disse ungdommelige voksne som bor på Grünerløkka, drikker kaffe latte og har MacBooks. Men blant tenåringene ser vi en lignende tendens. De går på sentrumsskolene, eventuelt på Steinerskolen. De sverger til Mac og spiller gjerne spill på gode, gamle konsoller som Nintendo 64 i tillegg til de nye. De er ungdommene som pakker vekk palestinaskjerfet når det går av moten - men nekter for at det har noe med mote å gjøre. Om ikke politisk engasjerte, er de i alle fall politisk bevisste. Man trenger ikke være politisk aktiv, men man må i alle fall bry seg om miljøet. Klærne skal helst lages selv, blandes med gamle klær eller kjøpes på Trabant eller Fretex. Hipsterne drikker vin og går med briller uten styrke, de kjøper FairTrade-kaffe og er passive medlemmer i PRESS. I tillegg er de gode på skolen (en slags "hipsterverdi", utdanning er viktig) og de er garantert interessert i musikk. De aller fleste hipstere spiller gitar, mange spiller andre instrumenter i tillegg. De hører på variert musikk fra de siste tiårene, eller indie/dance-musikk fra 90-tallet og årtusenskiftet. Hitliste-musikk kommer ikke på tale, selv om det hender at det siste albumet til Coldplay, Arctic Monkeys eller The Shins (alle "aksepterte" hipster-band) havner på en bestselgerliste etter en stund.

Dette er ikke ment som et angrep. Selv går jeg på Foss, hovedstadens ultimate hipsterskole. Vi har musikkelever - hipster by definition - men også allmennelever som kan ses på som en blanding mellom Katta og Steinerskolen, altså også rimelig hipster. Selv har jeg blitt kalt hipster ved flere anledninger, jeg skulle gjerne gått på Blindern, bodd på Løkka og drukket mer kaffe latte; gitar er dessuten noe jeg alltid har villet kunne ordentlig. Det som både er deilig og irriterende med å gå på Foss er at det alltid finnes mennesker som overgår deg. I dette tilfellet er det flott. Ingen ville anklage meg for å være super-hipster på Foss. De eneste som påstår at jeg er hipster er de som går på andre skoler. Poenget er at hipsterne er kommet for å ta over verden - en skole og et universitet av gangen. De er unge, de er kule og selvsikre og de er "flinkiser". Dette lukter verdensomspennende makt på lang avstand.