Kunnskapsløftet som ble brutt

De fleste av oss vet godt hva det dreier seg om. Kunnskapsløftet. Regjeringens hjertebarn; og som vi alle vet, kjært barn har mange navn.
Navnet i seg selv er faktisk så artig at det kan bety to ting. Det ene er et fysisk løft, for å symbolisere at de skal løfte den norske skolen opp på et nivå verden ikke har sett siden 1950-tallet. Det andre er et løfte om en bedre skole. Et løfte om at alle elever i Norge skal fylle hodene sine med kunnskap om trigonometri, annengradsligninger og cosinus-setningen. Norsk, engelsk og diverse andre språk er det derimot ikke så farlig med.

Som elev på videregående som akkurat har gjort fagvalget for neste år, merker jeg en stadig voksende misnøye blant elever som ikke har noen intensjoner om å velge realfag. Slik tingene er nå, blir man belønnet - og det godt - for å velge vanskeligere matte eller bilogi, for eksempel. Det er fastitfagene som står høyt i kurs i dag, fagene der elevene blir fortalt hva de skal komme fram til og hvordan de skal komme fram til nøyaktig det svaret, og hverken mer eller mindre.
Samfunnsfagene (og språkfagene) blir underprioritert. Fagene der man må tenke selv. Hvorfor det? Fordi regjeringen og høyresida vil ha flere forskere here i landet? Nei. Nå skal jeg fortelle deg den sjokkerende sannheten.

Sannheten er nemlig at det hele er en stor konspirasjon fra våre politikeres side. Deres hemmelige plan er å gjøre Norges elever til en gjeng hjernedøde gjøker som prioriterer bensinpriser foran sykehus og døende barn i Afrika. Ved å frata elevene evnen til å tenke kritisk håper de å få gjennomslag for politikken sin i de tusen hjem. Foreløopig ser det dessverre ut til å fungere ganske bra (dette så man også i generasjonen som gikk på skolen på 50-tallet, husk at det er disse menneskene som kjøper seg villa i Spania og så vidt kan bestille øl på engelsk).
Men, vi må ikke glemme at at etter revolusjonen, da blir det andre boller.

Nå er det jul igjen!

Det er desember. Gatene er dekket av snø (i hvertfall noen timer på morgenen), Karl Johan ser ut som et eneste stort juletre og stressede mennesker på etterskudd i julehandelen løper rundt på alle gatehjørner.

Denne julen vil nordmenn bruke nesten 40 millioner kroner på julegaver.

Bare tanken på hva disse pengene kunne benyttes til i andre deler av verden, gjør at jeg får vondt i magen. Det er så jeg får dårlig samvittighet for å nynne med på "Bjelleklang" på radioen.

For samme hva jeg skulle ønske elsker jeg julen. Jeg liker stemningen i desember, den koselige familiestemningen, forventningen. Juletre som drysser, julesanger, julekalender og pepperkaker. Desember blir ikke helt det samme uten Grevinnen og Hovmesteren eller julemarsipan.

Jeg er ganske konservativ når det gjelder julen. Det er en tid for familien. På julaften skal man holde seg hjemme, sånn er det bare. Det er dagen for "3 nøtter til Askepott", elleville småbarn, julegaver og - selvfølgelig - julematen. Det er utrolig hvor godt medisterpølse og ribbe kan smake akkurat den dagen. Eller julebrus for den saks skyld.
Jeg nynner med på Sonjas sang til Julestjernen, drar på juleshopping med vennene mine og hører julesanger mens jeg hjelper til med å pynte treet lille julaften.

Det kan godt være det er vanskelig å få tak i meg i julen. Jeg er ofte i en konstant boble av julelykke som virker irriterende på andre mennesker. Noen ganger begynner jeg allerede i november: Jeg får nissedilla, fester dorullnisser jeg lagde på barneskolen og julekort overalt der det er plass. Raider limewire etter julesanger, pakker julegaver. I fjor gikk jeg glipp av pepperkakebakingen. Det var faktisk nesten litt trist, føltes som om jeg var i ferd med å gi slipp på en tradisjon jeg har overholdt siden jeg var liten.

Det er vel der kjernen til min julemania ligger: Et forsøk på å holde fast på barndommen og det uskyldige i julen. Et forsøk på å gjenoppleve gleden fra da jeg var liten, spenningen i det jeg åpnet den største julegaven. En tid uten bekymringer.

Julen er i forandring. Hvit jul er ikke lenger noen garanti. Jeg sitter ikke lenger hjemme på nyttårsaften, flere og flere dager i julen blir mer en dag for å ha det gøy og være med venner enn familie. Kanskje jeg prøver å overkompansere på dager som julaften, da er det ingenting som kan få meg ut av huset.

Jeg er i en overgangsfase. Jeg slipper det verste stresset med julen, juleselskap som skal organiseres og pakker til utallige tusen som skal pakkes inn, eller å huske å sende julekort til alle de jeg fikk av i fjor. Jeg er heller ikke så liten at julen er en tid for å bli dullet med og stappe i seg sjokolade, marsipan og pepperkaker til jeg blir kvalm. Men julen er fortsatt en tid for hygge og latskap (hvertfall for min del, hehe), det er en perfekt anledning til å spise julemat så jeg legger på seg et par kilo - alle gjør det jo likevel.

I dag begynner "Nissene på Låven". Jeg har skrevet ønskeliste og planlagt julegaver og juleverksted med venninnene mine og lastet ned julesanger fra nettet.

Jeg og en av mine beste venner (som er omtrent like julegal som meg,) har allerede hatt en lengre telefonsamtale om hvordan NRK ødelegger julen ved å sende noe så dustete som "Barnas Superjul". TV2 har bestemt seg for å sende Olsenbanden Jr.-kalenderen igjen.

Vi mimret tilbake til "Blånissene" og "Amalies Jul" eller til og med "Jul i Skomakergata".

Det er jul i alle kanaler - og fristelsen er for stor. Jeg innrømmer at jeg svikter verdens fattige litt i jula. Jeg vet at det jeg holder på med er galt, det er galt å glede seg til kjøpefesten eller å fråtse i mat og godteri.

Men det er jo jul!