Feilskritt for Fremskrittspartiet - del 1

Tilbakeskritt for Fremskrittspartiet

For oss som misliker FrP er det en kjent sak at de driter seg ut titt og ofte. Stadig er det en eller annen i partiet som klarer å si et eller annet fullstendig idiotisk (som for eksempel Ellingsen presterte å gjøre i forbindelse med voldtektsbølgen i Oslo).

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal lage en serie med dumme ting FrP presterer å gjøre for å ødelegge for seg selv - "Feilskritt for Fremskrittspartiet".

Selv om det allerede før jeg begynte på innlegget gikk opp for meg at jeg burde gjort dette for lenge siden, i og med at jeg allerede har en lang liste med ting FrP har sagt og gjort, starter jeg altså nå, med en sak som "rystet" (oh gee, big surprise) finans- og politikk-Norge.


Denne artikkelen forteller nemlig at det ikke bare er partiet Høyre som inneholder en skattesnylter eller to. Ligningskontoret mener nemlig at FrPs stortinggruppe skylder dem opp i mot 2,7 millioner i ubetalt skatt fra perioden 1995-2005.
FrP meldte fredag kveld at de bare vil betale tilbake 365.000 kr av det manglende beløpet.

Lykke til med å vri grisenesa di ut av denne, Carl Ivar. Jeg gleder meg til å se FrP måtte gi fra seg de to millionene de fikk av Rimi-Hagen til skattefuten.

"Et feilskritt for Fremskrittspartiet er et fremskritt for menneskeheten" - button

Revolusjonær fjortis

Som mange andre i verden i dag, følte jeg et plutselig behov for å slenge meg på blogg-bølgen. Denne bølgen burde jeg selvfølgelig helst slengt meg på for to år siden, da blogging var noe "fresht" og "nytt". Nå er den verste bloggbølgen over og mest noe for spesielt interesserte.
Men jeg har likevel klart å overbevise meg selv om at dette er det rette øyeblikket å begynne å blogge på.

Så her sitter jeg da, foran pc-skjermen, etter en (lang) uke med valgkamp og lekser, og forstyrrende liten tid til andre, mer normale ting for en tenåring å bruke tiden sin på.
Med en merkelig overbevisning om at det er dette jeg burde bruke tiden min på akkurat nå. Det er sånn bloggere er. De aller fleste av oss har et merkelig og uttalt behov for å brette ut deler av vårt eget liv på nettet, enda vi er fullstending klar over at sjansen for at noen skal lese bloggen, og aller minst engasjere seg for det som står der er minimal.
Likevel holder vi på. Det er vanskelig å si hvorfor, men det er noe utrolig tilfredsstillende over å klistre livet sitt ut over weben - nesten som om man er en kjendis som får sitt siste pinlige øyeblikk splæsjet ut over forsider over hele verden.
Dette kan selvfølgelig fremstå som en mild overdrivelse. Men det er faktisk sånn følelsen er.

Da burde jeg kanskje gå over til å fortelle litt om meg selv.
Jeg er en 16 år gammel, politisk aktiv revolusjær fjortis som for øyeblikket går i første klasse på Foss vgs. (Nei, ikke på musikk - musikalsk er i hvertfall noe jeg IKKE er.)
Jeg er medlem av Rød Ungdom, Norges desidert kuleste organisasjon for radikal ungdom.
RU er da ungdomspartiet til RV, eller, Rødt, som er et parti med mer baller enn hele regjeringen til sammen.

Det kan strengt tatt diskuteres om dette var et spesielt bra blogginnlegg, men på den annen side, det aller meste kan diskuteres (noe som er så godt som en leveregel for meg), uten at resultatet blir det samme hver gang. Det er i alle fall en begynnelse. Og det er faktisk jævlig vanskelig å starte en blogg, skal jeg si deg!