søndag 21. oktober 2007

Kjære Oslo

Lille Oslo er en egen planet
alle gatene forskjellige land.
Hvert strøk en verdensdel
og vi suser avgårde alle mann.


Folk utenfor Oslo er stolte av byene sine. De elsker bygda med fiskesnekker og svaberg. De er stolte av dialekten og tradisjonene sine.
Mens vi, her i Oslo, vi har ikke lov til å være glad i byen vår. Hvis vi er det, er vi nemlig både blærete og overlegne. Nei, uff, i Oslo er alle bare kriminelle og slemme mot hverandre.
Dette er dessverre ikke en spesiell bondsk blogg. Jeg innrømmer det først som sist, selv om enkelte nok blir sjokkerte: Jeg elsker Oslo.

Ja, det er helt sant. Jeg gjør faktisk det.
Hva er det å elske med Oslo, spør du, litt hånlig. Det er så mye.
Det er atmosfæren, følelsen av å høre til et sted. Det er å spise indisk tandoori på Grønland midt på natten. Det er juledekorasjonene på Karl Johan, da paradegata vår blir forvandlet til lysende lanterner. Det er den siste bussen hjem, piknik i Frognerparken og bading på Frognerbadet.
Det er amatørartister på Egertorget, kjendiser på Theatercaféen og smilende mennesker i Slottsparken. Det er blikkstille vann på Groruddammen, festing på Trollvann og demonstrasjoner på Youngstorget.
Det er Freia-uret, kinotur på Saga, stillhet blant hyllene på Deichman og loppemarked på Tonsenhagen skole.
Det er joggeturer rundt Sognsvann, skiturer i marka med gode venner og boller på Lilloseter.
Det er barnetog i byen 17. mai, minner om skrubbsår og wienerpølser.
Det er aking i korketrekkeren, iskrem på Akershus festning og badeturer til Langøyene.
Det er kaféer på Grunerløkka, padling i Akerselva, restauranter i sentrum og fotballkamper på Ullevål.
Men mest av alt er det menneskene.
Det er følelsen av at man kan være seg selv, uten å oppleve at folk snakker om hvordan du lever livet ditt. Muligheten til å være alene, men samtidig en del av noe.

I Tollbugata kjører en Mercedes for seg selv.
En pike står og ser mot Akershus.
Så møtes de i Kongensgate. Lyset skifter gult.
Og ved Vippetangen er de to blitt dus.
Ved Egertorget står et par og snakker nokså stille.
Den svarte hvite Volvo'n har de sett
.Så må de begge flytte seg for siste Sinsen-trikken.
Og Freia-uret blinker: kvart på ett.

God natt, kjære Oslo! God natt. God natt.
God natt, kjære Oslo! Sov godt i natt.

Vi har så mye mangfold her i Oslo.
Afrikanere, indere, nordmenn, polakker, svensker, rumenere, tyrkere, russere, amerikanere og kinesere.
Kristne, muslimer, buddhister, hinduister, humanister, ateister.
Homofile, heterofile, bifile, transseksuelle.
Det er disse menneskene som gjør Oslo så fantastisk. Alle menneskene. Småbarna, pensjonistene, ungdommene. Alle sammen med det til felles at de bor i Norges hovedstad.
Det er dette sydende livet som gjør Oslo så spesiell.

Ennå smiler månen
Mellom blokkene på Enerhaugen
Tida er det ingen som kan snu
Pstgirobygget lyser mer enn
tusen stjerner
elva renner fortsatt grå
under Vaterlands bru

Så; dere som skryter av hjembygda deres, av hvor vakker dalen dere bor i er om våren, av fiskemulighetene i fjorden; la meg skryte av husene på Kampen, av ferjeturer til Hovedøya og susingen i trærne i Groruddalen. Fuglesangen utenfor vinduet.
For mange utenforstående er det umulig å innse dette Oslo-hysteriet. De skjønner ikke vår lidenskap for henholdsvis Lyn eller Vålerenga, hva som er så fantastisk med å bo midt i byen, eller for den sags skyld å se sola gå ned over blokkene på Tveita.
Det plager ikke oss som bor her. Da får vi nyte denne fantastiske byen i fred.

Minst blant Europas kollegaer
Men størst i vårt lille land
Plassert i Skandinavias skjød
Ligger byen med det rare navn

Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, og jeg liker deg bedre enn du tror

Du er nok blant de sjenerte
Som er redd for å ikke ha nok sjarm
Men når vinteren kommer kald og lang
Så får du til å holde meg varm

Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, du er byen som setter spor

Og når det grønnes i dine tusen trær
Så innrømmer alle og enhver
At Tigerstaden har funnet sin plass i solen her

Kanskje for tusen år siden
Var Torshov et sted hvor de dyrket Tor
Og Oslo var navnet på gudenes eng
Som blomstret mellom ås og fjord

Oslo, Oslo, nå er du bygd i stål og betong
Oslo, Oslo, men du har din sjel og din ånd

Ja det er mye mellom himmel og jord
Og det er mye mellom marka og Karl Johan
Og det fins nok en gate som passer for deg
Som fortjener sin egen sang

Rodeløkka, Bolteløkka, Grünerløkka, Ruseløkka, Homannsbyen, Gamlebyen, Briskeby, Sagene, Majorstua, Marienlyst, St Hanshaugen, Frogner, Torshov, Bislett, Skillebekk, Kampen, Sinsen, Bjølsenm Grefsen, Tøyen, Skøyen,Vika, Ila, Vålerenga, Dælenenga,Grønland, Aker Brygge, Ekeberg, Sofienberg, Lovisenberg og Galgeberg, Fagerbord, Uranienborg og Gamle Oslo, Hammersborg

Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, for her er alle slags folk som bor
Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, aller deiligste sted på jord

2 kommentarer:

Marit sa...

Vi har grunner til å være stolte av oslo, ja! Bra innlegg. Likte sangen i kursiv også ;D Hurra!

Anonym sa...

Yay, så BRA bloggen har blitt, Jenny! Den ser fantastisk ut og postene blir bedre og bedre. Oh, I'm in løøøv ^-^

Ellers- jeg er veldig enig med deg. Som innflytter har jeg lært meg å bli skikkelig glad i byen, kanskje spesielt St.Hanshaugen, der jeg bor. Å gå fra å ikke kjenne Oslo fra noe annet enn Monopolspillet til å bli lommekjent har vært en romantisk prossess. Mm, det er byen sin. Beklager, Fredrikstad, men Oslo eier osv (c;