Det var bloggen til Marit som gjorde at jeg oppdaget dette fenomenet, postsecrets. Det hele startet som et kunstprosjekt for Artomatic i 2004. Idéen var at anonyme mennesker skulle sende et postkort med en hemmelighet de aldri hadde fortalt til noen, en hemmelighet de trengte å dele. De eneste kriteriene satt for dette prosjektet var at hemmeligheten MÅTTE være sann, og at den aldri skulle ha vært avslørt før. I 2005 åpnet Frank Warren websiden PostSecret der han publiserer flere av kortene.
Hverdagshemmeligheter, traumatiske opplevelser, hemmelige fantasier: Alt finnes på postsecret. En side som nesten er avhengighetsskapende.
Man får et unikt innblikk inn i de fantastiske, deprimerende, triste, usikre, lykkelige, stygge og hemmelige livene til andre mennesker; anonyme mennesker, en eller annen der ute. Som kortet under. "I found my mom's needles." En eneste linje, likevel inneholder det så mye personlig smerte, og usikkerhet, og skyld. Et lite hint av skam. Siden viser hvor viktige små ting er, hvordan de kan avgjøre et liv, hvordan du kan huske noe som skjedde da du var barn hele livet og sende det til en fremmed på et postkort. Mannen bak det hele, Frank Warren, sier det er flere ting som overrasket ham. Det første var hvor utrolig mange kort han fikk. Det andre var hvor fine alle kortene var, hvor mye flid noen hadde tatt seg med å lage dem. Det viser hvor mye en hemmelighet kan bety.
Derfor, en utrolig søt, i blant trist og politisk side som jeg anbefaler alle å sjekke ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar