En filmanbefaling

Det er lenge siden jeg har blogget, og ekstra lenge siden jeg har blogget noe fornuftig. Derfor tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å anbefale en film jeg så for et par uker siden.
Det er filmen "Juno" som handler om tenåringsgraviditet.
Å nei, tenker du sikkert. Ennå en klisje-film som egentlig er skjult anti-abort propaganda med en uskyldig og litt dum tenåringsjente som gråter seg i søvn fordi hun er gravid i en alder av 16 år.
Da tenker du feil.
Juno er nesten så langt fra dette som du kan komme. Filmen er... det er nesten vanskelig å forklare, men den er mye mer indie. På samme måte som "Little Miss Sunshine" var litt indie. Mainstream indie, kan man vel kalle det.

Hovedpersonen i filmen, som også er filmens forteller, heter Juno. Men i motsetning til mange andre high school-jenter i amerikansk film, er Juno en reflektert og intelligent jente, som hører på klassisk punk og bruker sarkasme oftere enn mange andre. Hun slo meg som en sannsynlig karakter. Det er en av filmens aller sterkeste sider, gjennom hele filmen får man inntrykk av at det hele er veldig realistisk. Filmen er også filmet på en slik måte, alt virker realistisk og uglanset.

Filmen starter med at Juno ser på en stol hun har flyttet ut i hagen - stolen der det hele begynte. Deretter får vi historien om Juno og kjæresten hennes, og om deres første gang. Det var Juno som tok iniativet. Det er ikke noe porno over sexen deres, slik det ofte blir fremstilt i filmer, derimot virker det hele litt klønete og amatørmessig, noe som er med på å gi filmen høyere sjarmfaktor.
Juno viser seg å være gravid etter dette, noe hun forsåvidt tar ganske bra. Foreldrene hennes reagerer ikke med ekstrem moralisme, det er ingen sånn film, og det er befriende å se at abort ikke bare blir oversett som en løsning. Juno tar sine egne valg på sine egne premisser. Det er ingen moraliserende voksne i bakgrunnen som står og rister oppgitt på hodet.
Etter et besøk på abortklinikken bestemmer Juno seg for å beholde barnet - igjen ikke noe særlig moraliserende over dette, faktisk er det noe latterlig over at det står en ensom skolejente (som tilfeldigvis går i klassen til Juno) utenfor klinikken og roper "do you know that your baby already has fingernails?"
Hele filmen har dette småsarkastiske preget, denne hverdagsrealismen og galgenhumoren som gjør filmen så bra som den er. Juno går på en slags reise i denne filmen, hun innser både mer av hva kjærlighet er og forstår at ingen familier er perfekte - men at det viktigste er å bli elsket. Klisje, sier du? Kanskje det. Men det funker. Man blir ikke pinlig berørt som man kan bli i slike tilfeller, i stedet sitter man igjen med en god følelse på slutten av filmen. Juno er en virkelig feelgood-film, om enn kanskje på en annen måte. Den viser oss ikke hvordan livet er på det mest perfekte, men hvordan vi kan gjøre det beste ut av det livet vi har, og hvor fantastisk små ting kan være, hvor viktige de kan være i en persons liv. Sangen Juno og kjæresten spiller på slutten viser kanskje dette til fulle, og den er utrolig sjarmerende.

You're a part time lover and a full time friend
The monkey on your back is the latest trend
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

I'll kiss you on the brain in the shadow of the train
I'll kiss you all starry eyed my body swingin' from side to side
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Here is the church and here is the steeple
We sure are cute for two ugly people
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Pebbles forgive me, the trees forgive
So why can't you forgive me
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

I will find my niche in your car
With my MP3, DVD, rumble pack guitar
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Up up down down left right left right B A start
Just because we use cheats doesn't mean we're not smart
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

You are always tryin' to keep it real
I'm in love with how you feel
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

We both have shiny happy fits of rage
You want more fans, I want more stage
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Don Quixote was a steel driving man
My name is Adam I'm your biggest fan
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you

Squinched up your face and did a dance
Shook a little terd out of the bottom of your pants
I don't see what anyone can see in anyone else...
but you
but you