Det største sviket

Pølse-Hanssen med AP-rosa på jakkeslaget, før han lot alle idealer på båten

og valgte sin egen lommebok framfor folkets beste.

De siste par ukene har diverse medier avslørt at Bjarne Håkon Hanssen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet, aktivt har motarbeidet sine tidligere regjeringsfeller når det gjelder en sak om private barnehager. Regjeringen har, som de til tider faktisk gjør, fremmet et utrolig bra lovforslag som i korte ordelag innebærer at barnehage ikke skal være butikk, og at man ikke skal kunne ta ut profitt på disse. Dette for å sørge for at folk ikke starter barnehager i hytt og pine bare for å tjene penger. Men Hanssen har aktivt motarbeidet dette lovforslaget for det private barnehageselskapet Espira. Lovforslaget ble behandlet mens Hanssen satt som statsråd. For veldig mange er kritikken mot Hanssen uforståelig og sterkt overdreven.

Jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg definerer det Hanssen har gjort, som et svik. Det går mye på at når man jobber med politikk, finnes det flere motivasjoner bak dette. Arbeiderpartiet er kanskje kjent som det ypperste partiet på såkalte "prestisjepolitikere", politikere som egentlig ikke bryr seg så mye om politikk, men først og fremst om sin egen nettverksbygging og karriere. Likevel er det mange i AP som fortsatt har et solid etisk og politisk grunnlag for det de driver med, slik som de fleste av oss i litt mindre partier. Politikk burde handle om engasjement, om vårt personlige engasjement for sakene til partiet vårt, om glødende innlegg i aviser og debatter; demonstrasjoner, ja, om viljen til å endre. Det er engasjementet som for meg er gode politikeres drivkraft. En politiker med beina plantet på jorda, men gjerne med hodet i skyene. Man må nemlig drømme litt, ha visjoner, for å kunne jobbe for et annet samfunn. Mange av oss som går inn i politikken gjør det fordi vi ønsker noe annet enn det eksisterende, og fordi vi vil overbevise andre, få dem til å forstå hva som må til. Derfor er det Hanssen gjør et slikt enormt svik. Det er et svik mot arbeiderbevegelsens og venstresidens verdier, som han selv har påstått å ha fremmet på Stortinget i sine år der, og det er et svik mot dem i hans eget parti som fortsatt har dette engasjementet i behold (og dem begynner det å bli lengre mellom). Ved å vise at han velger penger framfor de idealene han har viet så mange år av sine liv på, svikter han hele ideen om engasjement.

Denne saken viser nok engang det mange av oss har påstått i årevis, nemlig det at Arbeiderpartiet på mange måter har utviklet seg til et intetsigende parti. Politikerne sier én ting og gjør noe annet. Ikke rart velgerne går til politikere de ser på som mer handlekraftige. I AP kan du sitte i tredve år og kjempe for noe, og når du er ferdig i partiet er det visst ikke så viktig likevel. Arbeiderpartiet er i ferd med å miste engasjementet, å miste troverdighet for sine kjerdeverdier. Og når det slår sprekker for alvor, håper jeg at velgerne går den riktige veien - til venstre - og ikke går veien Hanssen har gått, til høyre, til den siden der menneskers verdi måles i kroner og øre, og der slaveri og grov utnyttelse av arbeidere blir hyllet så lenge det fører til mer penger til bedrifteierne og flere produkter på markedet.