Sommer, sex og singelliv...

Hva er det med disse fire jentene? Hvorfor blir man hekta?

Det startet med fire moteriktige venninner i 30-årene på en café. De var Samantha, Charlotte, Miranda og Carrie. Vanligvis drakk de Cosmopolitan eller kaffe og diskuterte "normale kvinneting" som nye vesker og udugelige menn. Men en dag var de dritt lei av å konstant bli dumpa, så de inngikk en slags "pakt": Fra nå av skulle de ha sex som menn. Uten følelser. Dette er seriens utgangspunkt, og det er det som skiller den ut fra mengden. Fire kvinner i 30-åra som er i ferd med å oppdage seksualiteten sin. Det leder til minneverdige episoder som da Charlotte stengte seg inne i leiligheten sin med en vibrator eller Samanthas utallige menn. De gir liksom litt faen, alle fire. Og akkurat DET er det som er så tøft. I alle fall for folk som meg, som overhodet ikke ser poenget med å kjøpe en kjole fra Prada for flere tusen dollar når du får en lignende og like fin kjole på Gina Tricot. Selv så jeg ikke på serien før nå nylig, bare en episode nå og da. Men det er noe utrolig komisk og samtidig "frigjørende" over disse fire kvinnene. Ikke deres desperasjon angående moter, men rett og slett selve plottet, hvordan de blir fremstilt som de sterke karakterene i filmen. Selv om alle (bortsett fra Samantha, selvfølgelig) drømmer om ekteskapet.

Sånn har det seg, av en eller annen grunn jeg ikke helt forstår selv, at jeg gleder meg kjempemasse til å se en film om fire middelaldrende kvinner, en film som i tillegg har fått ganske middelmådig kritikk (og er det noen jeg tror på, så er det filmkritikere. Jeg har aldri opplevd at de har slaktet en bra film, eller rost en dårlig film opp i skyene). Som så mange andre, etter billettsalget å dømme, er jeg smittet av "Carriefever", og selv om jeg hverken har sko fra Manolo Blahnik eller kjole fra Dolce & Gabbana er det alltid noe interessant over disse glamorøse livsstilene.

Samantha, Carrie, Miranda, Charlotte og la oss ikke glemme Mr. Big, tilgjengelig på din nærmeste kino...