Godt nytt år!
Litt i seneste laget, men bedre sent enn aldri. ;) Nå er vi da inne i 2008, og de siste dagene har Lommemannen-saken tatt opp veldig mye plass i norsk media. Først ble politiet priset opp i skyene for å omsider ha tatt ham (etter å ha holdt på i over 30 år var det vel strengt tatt på tide), så kastet media seg over de saftige fakta rundt denne lommeløse mannens forhold til politiet, for så til sist å gi idioten Tor Erling Staff all spalteplass.
Her kommer the million dollar quotes, med stor skrift OG gåsetegn:
"Politiet fremstiller det som det er en drapsbombe som har gått rundt, men om åtte-elleve unge gutter tukler litt i en voksens lomme er da ikke det skadelig" og
"Dette er en ren heksejakt fra politiets side i forhold til at siktelsens punkter inneholder beskjedne hendelser som ikke kan ha hatt noen skadevirkning på de impliserte unge guttene"
Staff vet å få ertet på seg hele Norge. Greit nok at han tilbrakte sin egen ungdomstid med å suge av eldre menn, og visstnok likte det, han har ingen rett til å tråkke så grundig på ofrene som på denne måten. Det er rett og slett sjokkerende! Like sjokkerende er det da likevel at han har mottatt drapstrusler. Det er å dra det hele litt langt.
I dag kom også nyheten om at hotellet Jonas Gahr Støre bor i i Afghanistan har blitt angrepet. Det er en sjokkert men uskadd Gahr Støre som fortalte sin historie i VG. Det at en norsk journalist og en annen person er skadd blir så vidt nevnt.
Til sist må jeg vel komme tilbake til tittelen, nemlig å høre på musikk høyt på bussen. Dvs å skru lyden på iPoden opp på det høyeste så alle hører hva man hører på. Jeg har oppdaget denne nye måten å kommunisere med omverdenen på etter at jeg fikk iPod til jul. Det har kanskje noe med et behov i de fleste mennesker for å bli sett og hørt (the force is strong in this one), eller et behov for å vise hva man står for og hvilken identitet man har. I alle fall er det utrolig deilig å sette på enten en utrolig kul sang eller en utrolig politisk sang og skru volumet opp på fullt. Det er direkte befriende, å prakke på andre meningene sine på den måten. Perfekt for å fremstå som en aggressiv palestinaskjerfkledd kommunist på vei hjem fra skolen en mandags ettermiddag. Dette fenomenet anbefaler jeg på det sterkeste. Man har ikke hørt på musikk før man setter seg ved siden av en som leser i Dagens Næringsliv og blåser øra sine ut med Karpe Diem, Appendix og Samvirkelaget.
2 kommentarer:
Jeg liker innlegger, men Jenny. Høy musikk på bussen er direkte irriterende! Når jeg blir diktator i Norge, skal det være en av de første tingene jeg forbyr! Tenk på dette: Du sitter på bussen i ro og fred, leser Klassekampen og har det rektig fint. Plutselig setter det seg en Årvoll-fjortis seg ned ved siden av deg og setter på en blanding av listepop og kommersiell hip-hop. Hva gjør du? Smiler pent og takker gud for at nettop du fikk oppleve dette vakre fenomenet! Trokke det..
Og han Dagbladetjournalisten døde, men det ble kanskje offisiellt etter at du skreiv innlegger. Mamma hadde visst jobba sammen med han, og en venninne av henne var god venn med han:'( Trist.. RIP.
Ja, det ble nok offisielt etter at jeg hadde skrevet det. Herregud, syns det var kjempetrist :( Blir litt fornærmet, hva, plagsomt med høy musikk på bussen? Helt nytt for meg. :P Du må være den eneste som føler det slik.
For meg dreier deg seg om man hører på GOD musikk eller ikke, jeg mener, sitter man og spiller Lene Alexandra for fulle mugger (bokstavelig talt), så er det veldig veldig veldig plagsomt. Men politisk hip-hop eller litt god gammeldags rock har da aldri plaget noen. :P
Legg inn en kommentar