Nå er det jul igjen!

Det er desember. Gatene er dekket av snø (i hvertfall noen timer på morgenen), Karl Johan ser ut som et eneste stort juletre og stressede mennesker på etterskudd i julehandelen løper rundt på alle gatehjørner.

Denne julen vil nordmenn bruke nesten 40 millioner kroner på julegaver.

Bare tanken på hva disse pengene kunne benyttes til i andre deler av verden, gjør at jeg får vondt i magen. Det er så jeg får dårlig samvittighet for å nynne med på "Bjelleklang" på radioen.

For samme hva jeg skulle ønske elsker jeg julen. Jeg liker stemningen i desember, den koselige familiestemningen, forventningen. Juletre som drysser, julesanger, julekalender og pepperkaker. Desember blir ikke helt det samme uten Grevinnen og Hovmesteren eller julemarsipan.

Jeg er ganske konservativ når det gjelder julen. Det er en tid for familien. På julaften skal man holde seg hjemme, sånn er det bare. Det er dagen for "3 nøtter til Askepott", elleville småbarn, julegaver og - selvfølgelig - julematen. Det er utrolig hvor godt medisterpølse og ribbe kan smake akkurat den dagen. Eller julebrus for den saks skyld.
Jeg nynner med på Sonjas sang til Julestjernen, drar på juleshopping med vennene mine og hører julesanger mens jeg hjelper til med å pynte treet lille julaften.

Det kan godt være det er vanskelig å få tak i meg i julen. Jeg er ofte i en konstant boble av julelykke som virker irriterende på andre mennesker. Noen ganger begynner jeg allerede i november: Jeg får nissedilla, fester dorullnisser jeg lagde på barneskolen og julekort overalt der det er plass. Raider limewire etter julesanger, pakker julegaver. I fjor gikk jeg glipp av pepperkakebakingen. Det var faktisk nesten litt trist, føltes som om jeg var i ferd med å gi slipp på en tradisjon jeg har overholdt siden jeg var liten.

Det er vel der kjernen til min julemania ligger: Et forsøk på å holde fast på barndommen og det uskyldige i julen. Et forsøk på å gjenoppleve gleden fra da jeg var liten, spenningen i det jeg åpnet den største julegaven. En tid uten bekymringer.

Julen er i forandring. Hvit jul er ikke lenger noen garanti. Jeg sitter ikke lenger hjemme på nyttårsaften, flere og flere dager i julen blir mer en dag for å ha det gøy og være med venner enn familie. Kanskje jeg prøver å overkompansere på dager som julaften, da er det ingenting som kan få meg ut av huset.

Jeg er i en overgangsfase. Jeg slipper det verste stresset med julen, juleselskap som skal organiseres og pakker til utallige tusen som skal pakkes inn, eller å huske å sende julekort til alle de jeg fikk av i fjor. Jeg er heller ikke så liten at julen er en tid for å bli dullet med og stappe i seg sjokolade, marsipan og pepperkaker til jeg blir kvalm. Men julen er fortsatt en tid for hygge og latskap (hvertfall for min del, hehe), det er en perfekt anledning til å spise julemat så jeg legger på seg et par kilo - alle gjør det jo likevel.

I dag begynner "Nissene på Låven". Jeg har skrevet ønskeliste og planlagt julegaver og juleverksted med venninnene mine og lastet ned julesanger fra nettet.

Jeg og en av mine beste venner (som er omtrent like julegal som meg,) har allerede hatt en lengre telefonsamtale om hvordan NRK ødelegger julen ved å sende noe så dustete som "Barnas Superjul". TV2 har bestemt seg for å sende Olsenbanden Jr.-kalenderen igjen.

Vi mimret tilbake til "Blånissene" og "Amalies Jul" eller til og med "Jul i Skomakergata".

Det er jul i alle kanaler - og fristelsen er for stor. Jeg innrømmer at jeg svikter verdens fattige litt i jula. Jeg vet at det jeg holder på med er galt, det er galt å glede seg til kjøpefesten eller å fråtse i mat og godteri.

Men det er jo jul!