Hvem måler verdien av et liv?

Ferske tall fra legepersonell i Gaza opplyser om at 690 palestinere er døde. I følge FN er halvparten av disse kvinner og barn. 2.950 mennesker er skadet. På israelsk side er sju soldater drept og 83 skadet, flere av disse har blitt rammet av ild fra andre israelske soldater.

(Tallene på døde, sivile menn er ikke tatt med i beregningene på palestinsk side, antallet drepte sivile kan dermed være høyere.)

Hver dag siden begynnelsen av den israelske invasjonen kommer beskjeden om nye dødsfall. Antall drepte stiger for hver dag som går. På grensa til Gazastripen står hundrevis av journalister som ikke slipper inn. For Israel vil ikke at verden skal se. At vi skal se bombingen, de hylende barna, synet av enda en skole som blir bombet i fillebiter. De av dem som har kommet seg inn, er noen av denne konfliktens eneste helter: De som bringer krigen ut til verden. De som vil at vi skal se, og vite.

Og gjett om vi ser. Over hele verden demonstreres det, aksjoneres det, ropes det høyt i protest mot krigshandlingene til Israel i Palestina. FN, Amnesty, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, ja, omtrent alle verdens hjelpeorganisasjoner og frivillige organisasjoner krever det samme: Kampene må stoppe, nå. Små barn dør på grunn av en politisk maktkamp som har kommet ut av kontroll. Sivile på begge sider merker på kroppen den lidelse det er å leve i en krigssituasjon som ikke tar slutt. Begge sider skylder på hverandre; men for min del kan det hele måles i antall menneskeliv. 690 mot 7. Det er et regnestykke til og med jeg, som ikke er spesielt begavet i matte, kan regne ut. 7 israelske menneskeliv koster 700 palestinske. Hvem bestemte at 7 israelske soldater tilsvarer 700 liv, derav halvparten kvinner og barn? Hvem måler verdien av et liv? Hvordan kan det kalles menneskeverd å slakte ned lokalbefolkningen for å oppnå sine politiske målsetninger? Det er ikke menneskeverd. Det er folkemord.

For hver palestinske unge som dør, for hver eneste sivile kvinne og mann, for dem som er så uheldige å være på feil sted til feil tid; for dem spiller det ingen rolle hvem som er "de reddende englene" og hvem som er "den store, stygge ulven". Det de ser; er dette: De er okkupert, og de blir drept av okkupasjonsmakten. Verdens supermakter kan snakke om at Hamas gjemmer seg bak sivile så mye de vil; snakke om at dette er for å hjelpe sivilbefolkningen. Det hjelper ikke. Folk blir fortsatt drept og lemlestet for hver dag som går. Skjønner ikke Israel at dette vil skape mer vold og terrorisme? At de som har mistet sine kjære vil være overveldet av sorg og søke hevn? I slike situasjoner får de ekstreme kreftene mer makt. Vi ser det samme i Afghanistan og Irak; krigen mot terror fører til mer hat, frykt, sinne og terrorisme. Fordi det finnes ingen vinnere i krig. Bare menneskelig lidelse.